WHISKEY VUGGESANG

WHISKEY LULLABY - WHISKEY VUGGESANG

Hun sloknet han som den brennende enden av en midnatt sigarett
Hans hjerte var knust, og det å glemme henne var ikke lett
Vi så han drikke hans smerte bort litt av gangen
Men han ble aldri riktig full nok til å få henne vekk fra sinnet
Inntil den natten..

Han puttet flasken opp mot hodet og fyrte av skuddet
Og drakk endelig vekk alle minnene om henne
Livet er kort, men denne gangen var det større
Enn den styrken han hadde for å komme seg opp og kjenne
Vi fant han med hans hode ned i puten
Med en lapp som sa «henne kan jeg ikke leve uten»
Sorg var tilstede dagen lang
Og englene en whiskey vuggesang

INTERVJU OM GNIST

INTERVJU MED PERNILLE MYRVOLL OLSEN

1. Hva er spesielt med gnist?
   
   - Det som er spesielt er at ungdommen skal bli mer motiverte, og vi har fått et veldig fint utstyr i klasserommene våre. Lærerene skal også være mer motiverte og engasjerte.
2. Er du fornøyd med gnistprosjektet?
   
   - Jeg trodde det skulle være litt annerledes fordi jeg føler vi har ganske lik undervisning som de andre klassene, men ellers så er jeg vel greit fornøyd. Jeg syns vi har fått bra utstyr i klasserommene.
3. Har du blitt mer motivert dette skoleåret?
   
   - Nei, egentlig ikke.
4. Håper du at gnistprosjektet fortsetter i 2. og 3. klasse?
   
   - Ja, det gjør jeg. Det har jo vært bra, og hadde vært fint å se om det ble enda bedre de neste skoleårene.
5. Om dette gnistprosjektet ikke hadde blitt utført, tror du da at skoleåret ville vært veldig annerledes?
   
   - Nei, jeg tror ikke det ville vært veldig annerledes. Vi hadde nok hatt andre lærere og annerledes utstyr, men ellers så hadde det vel vært ganske likt.
6. Er dette noe du kunne anbefalt til andre klasser?
   - Ja, hvis prosjektet kanskje utvikler seg mer og blir bedre, så kommer jeg nok til å ville anbefale det for de andre klassene som kommer etter oss.

Håvamål

I otta du rise
hev du onnfolk få,
og gange og garden din viltje.
Mangt øyder man
som om morgonen søv;
rask er halvveges rik.

Jeg likte dette verset godt fordi det handler om at hvis du ligger og drar deg lenge  i sengen på morgenen, så kommer du ingen vei. Man må jobbe hardt for å få det man har lyst på, for latskap gjør ingen mann rik. Jeg mener også at verset er relevant med samfunnet i dag. Ta for eksempel ungdommen, hvis man ikke jobber og gjør det bra på skolen for å få en god utdanning, kommer man heller ingen vei i livet. Det er noe jeg har virkelig tatt til meg i det siste, og prøver nå å følge mer med og arbeide hardere.

STIKKORD

-          Minioritetsspråk (samisk)

-          Majoritetsspråk (norsk)

-          Homogent samfunn (ikke lenger i Norge)

-          Flerspråklighet (beherske flere språk, avhengig av hvilken situasjon man befinner seg i)

-          Flerkulturelt

-          Integrering

-          Kebabnorsk

-          Tilknytning til språk

-          Fellesspråk

-          Språkutvikling

KVEN ER EIGENLEG EG-PERSONEN I FORTELJINGA?

Eg har valt å ta for meg spørsmålet: «Kven er eigenleg eg-personen i forteljinga?» Eg valde dette spørsmålet fordi eg synest det er viktig å få fram korleis denne personen er, sidan han er hovudpersonen og forteljinga er skrive rundt han. Så langt i forteljinga, har dei reist frå Noreg og landa i Elfenbenskysten. Eg-personen merkar ein heilt annan innstilling på Sam, og reisa er langt ifrå kva han hadde sett for seg. Allereie i starten av reisa deira, har dei klart å bli fråteke nesten alle pengane sine. Dei har fått sjekka inn på hotell, noe hovedpersonen oppfatter som et litt ekkelt sted.

Eg oppfattar eg-personen i boka som ein veldig snill og trufast person. Han bur i Noreg, og reiser ei lang ferd med bestevennen hans Sam til Elfenbenskysten for å finne mora hans. Man kan merke ut frå teksta at han er snill på grunn av måten han skildrar Sam. Han gjev inntrykk for å vere ein god ven. Han snakkar så varmt om han, og han blir som tidlegare nemnt, med heilt til Elfenbenskysten for å finne mora til bestevennen sin. Eg oppfattar òg hovudpersonen som kanskje litt usikker og klønete. Grunnen til det er at han fleire gonger gjev uttrykk for at han ikkje vil vere der, og kunne heller vorte i Paris der dei mellomlanda. Det at han verkar klønete, er fordi han klarar å bli fråteke alle pengane sine i starten av turen.

Så inntrykket mitt av hovudpersonen er at han er ein god ven som gjerne vil stille opp, men er òg litt usikker og klønete. Kanskje lenger ut i handlinga vil han gjere noko som endrar inntrykket mitt på han.

Gruppediskusjon

• På hvilken måte belyser romanen deres kulturmøter og integrering?

• Blir flerspråklighet omtalt, eller brukt i romanen? Vis eksempler!
• Hvordan tror dere at konflikten i romanen utvikler seg? Hva har det med kulturmøter å gjøre?

1. Sam har flytta til Norge og tilpassa seg i det nye landet. Han har fått seg venar, begynt på ny skule og trives. Han har fått ein god kamerat, hovudpersonen i romanen. Sam kommer opprinneleg frå Elfenbenskysten, men har flyttet til Norge på egen hand pga borgarkrig. Kulturen og samfunnane i Norge og Elfenbenskysten har store forskjellar som Sam har lært seg å leve med. Maten, verdiane og klimaet er noe av det som har vært ein overgang for Sam. Kulturar møtas også når kameratane reiser til Elfenbenskysten. Her blir alt motsetningar frå vesle, trygge Norge. Det nye landet har korrupte politimenn, en uuthaldeleg temperatur og borgarkrig.
2. Sam kan snakke norsk, fransk og engelsk. Eit eksempel er når dei kjem til Elfenbenskysten og taxien dykk blir stoppa av korrupte politigrupper. Då snakkar Sam fransk med politiet og norsk med vennen sin for å forklare kva som skjer. Hovudpersonen snakkar norsk og engelsk. Norsken hans er meir som «kebabnorsk». Det er kanskje eit teikn på at han har ein utanlandsk bakgrunn.
3. Utover i romanen trur eg det vil utvikle seg til fleire kulturmøter kor hovudpersonen og Sam vil møte på fleire forskjellar frå Norge. Kanskje vil de komme i situasjonar dei ikkje har vært borti før, men som er heilt vanlige i eit land som Elfenbenskysten. Vi veit at Sam finner ut at han har vært barnesoldat. Det trur eg blir eit stort kultursjokk for ham.